Abelværs historie

– en kort variant

Eiendommen ”Abelvær” var i utgangspunktet en del av eiendommen Ramstad som er kjent fra bl.a. ”Egils saga” som ”Rafnista”, ravnenes hjem. I Egils saga møter man innledningsvis ”Ketil Høng” som var bosatt på Ramstad. Der ligger også en gravhaug som er kjent som ”Ketilhaugen”.

Abelvær 1892 – tresnitt

Abelvær 1892 – tresnitt

Det er uklart når Abelvær, eller Appelvær, som det også ble kalt, ble etablert som handelssted. De første skriftlige kilder omtaler stedet på 1600-tallet og da i forbindelse med at prosten Christopher von Aphelen etablerte rorbuer for fiskere på stedet. Antagelig er det prostens navn som har gitt navn til stedet. Været hadde en rekke eiere frem til 1802. Da kjøpte Niels Brandtzæg stedet og virksomheten. Siden har det vært i familiens eie.

Niels Brandtzæg fikk sitt utliggerborgerbrev i 1804. I utgangspunktet var en ”utliggerborger” en handelsmann som hadde hjemstavn i en by og som hadde base der. Niels Brandtzægs far var således handelsborger av Trondhjem, selv om han i slutten av 1700-tallet kjøpte gården Skei på Leka og handelsstedet ”Fjeldvigen”, bedre kjent som Fjølvika, og bosatte seg der.

Det opprinnelige handelsstedet Appelvær lå på en øy som vi i dag kaller ”Gammel-Abelvær”. Husene lå på babord side ved utseilingen til Arnøyfjorden. På denne øya var det ingen dyrket jord, og grunnen til at handelsstedet ble anlagt der var antagelig at inn- og utseilingen var enkel. Dessuten var det gode ankringsplasser for datidens forholdsvis små fartøyer.

I og med at all trafikk foregikk med båt var stedet rimelig sentralt for folk på øyene i Arnøyfjorden og videre innover ”Abelvær-halvøya”, og for de på yttersiden av Jøa og Otterøya.

Jakt Julie i Abelværsundet – 1890-årene

Jakt Julie i Abelværsundet – 1890-årene

Foruten handel var hadde stedet gjestgiverbevilling og rett til utskjenking av brennevin. Man kjøpte fisk for salting og henging og drev notbruk i tillegg til den ”obligatoriske” farten til Bergen med fisk og retur med mel, sukker og andre handelsvarer. I tillegg hørte det til et gårdsbruk og 4 – 5 husmannsplasser.

Da bygningene på ”Gammel-Abelvær” brant ned til grunnen i 1840 var familien utarmet. Det var dårlig med forsikringer, og årene før var preget av store økonomiske vanskeligheter. Da det skulle reies nye bygninger valgte man å flytte til dagens Abelvær. Der sto det i alle fall et par våningshus på gården som hørte til, bl.a. den vestlige delen av det vi kaller ”Borgstua” . I 1841 oppførte de en bygning som, om den fortsatt hadde stått der, hadde lukket dagens tun fullstendig. Denne bygningen ble senere (omkring 1870) flyttet til Sør-Gjæslingan. Den står i dag på Hylla på Heimværet.

Siste halvdel av 1800-tallet var i store trekk en oppgangstid. Niels Brandtzægs sønn, Anthon Martinus Brandtzæg, overtok driften og hadde lykken med seg. I 1865 begynte han oppføringen av det vi kaller ”hovedbygningen”. Borgstuen ble forlenget østover omkring 1850.

Anthon M. kjøpte i 1868 fiskeværet Sør-Gjæslingan (med Sørøyan og Nord-Gjæslingan). Ingen av ”væreierne” bodde fast i Sør-Gjæslingan (før den aller siste), men de oppholdt seg gjerne der et par måneder under vinterfisket hvert år. De bodde da gjerne på faste rom i ”Kjøpstua” (som dagens eiere kaller ”Væreierboligen”).

Jakt Anna – foran den første hermetikkfabikken , ca 1903

Jakt Anna – foran den første hermetikkfabikken , ca 1903

Få år etter kjøpet døde Anthon M. Hans enke, Julie Christine, f. Berg, fortsatte imidlertid driften. Hun tok inn sin bror, Johan Berg, som kompanjong med 2/5-deler av alt hun eide, unntatt de faste eiendommene. Berg ble i 1880 løst ut og flyttet til Rørvik hvor han drev handel fra bygningen som i dag er kjent som «Berggården» (del av MuséetMidt). Han ble ruinert i perioden på Rørvik og flyttet tilbake Abelvær hvor han levde resten av sitt liv som sine niesers gjest.

Anthons sønn, Niels Christian Brandtzæg (II), overtok deretter stedet. Han drev i tradisjonelle former frem til 1900 da han startet hermetikkfabrikk. Ett år eller to tidligere hadde han i kompaniskap med flere, bl.a. firma Clemet Johnsen i Bergen, fått bygget den første fiskedamper av noen størrelse her i distriktet. Han var også svært opptatt av ”skogsaken”. Denne interessen er bakgrunnen for at Abelvær i dag fremstår som den gjør, med ”skog”. Han bygget også ut gårdsbruket og var aktiv i bl.a. ”Namdal Skogselskap” og ”Selskapet til Fiskerienes fremme”.

I 1928 kjøpte sønnen Birger kjøpte forretningen, gårdsbruket, fabrikken og fartøyene. Året etter brant hermetikkfabrikken ned til grunnen. Den ble bygget opp igjen og står den dag i dag. Senere, i 1936, ble det bygget et tilbygg for sardinproduksjon m.v. Det er den delen av fabrikken som har 3 etasjer.

Nils (II) og hustru  Martha

Nils (II) og hustru Martha

Virksomheten for øvrig fortsatte som før. Vareutvalget i butikken var etter hvert blitt svært assortert og omfattet det meste man trengte i dagliglivet. Fartøyene ble ikke lenger brukt til fiske, men til varetransport i videste forstand. Den vesentlige beskjeftigelse var imidlertid transport av råstoff til fabrikken og transport for virksomheten i Sør-Gjæslingan.

Birger Brandtzæg startet flere virksomheter på stedet: Abelvær Slipp, meieri, minkfarm og avlstasjon for svin ! Gårdsdriften ble nedlagt på 60-tallet etter at en god del av jorden var bebygget i forbindelse med stor tilflytting på 40 og 50 tallet og den dyrkede jord som er i behold leies ut til et nabobruk. ‘

På vei hjem fra tysk fangenskap på Falstad, 8. mai 1945

Birger og Sverre Brandtzæg -På vei hjem fra tysk fangenskap på Falstad, 8. mai 1945

I 1968 ble Sør-Gjæslingan solgt. Fisket var blitt dårlig og driften ulønnsom. Eierne var da Birger Brandtzæg sr., Nils Brandtzæg(III), Mathias Brandtzæg og Birger Brandtzæg jr. Kjøperen var den siste bestyrer i Sør-Gjæslingan. Hans selskap gikk konkurs 6- 7 år senere. Eiendommen ”Nord-Gjæslingan” ble imidlertid holdt utenom ved salget og hører fortsatt familien til.

Omkring 1970 overtok Nils Christian Waage Brandtzæg og ektefelle Bodil Mørkved Brandtzæg eiendommene og butikken. Nils Christian var daglig leder ved hermetikkfabrikken, mens Bodil Brandtzæg drev butikken frem til sin død i 2006.

Nils Christian (III) – ca 1960

Nils Christian (III) – ca 1960

Da de overtok ble hele butikkbygningens første etasje butikklokale. Tidligere hadde det vært kontorer, telefonstasjon og poståpneri i omtrent halve 1. etasje. I 2. etasje var det leilighet, ett kontor og et butikklokale.

Fabrikken ble, etter noen mellomspill, overtatt av ”Norway Foods AS” og ble en rendyrket sardinprodusent. Tidligere var produksjonen allsidig; middags-hermetikk, frossen filet, saltfisk og tørrfisk. Norway Foods AS drev frem til 1989 da sardinproduksjonen i Norge var på hell.

Nils Christian, Mathias og Birger Brandtzæg kjøpte da fabrikken. De fikk med seg andre interessenter og det ble startet produksjon av hermetisk laks og fersk og frossen laksefilet. De tre nevnte, og de andre mindre interessentene, ble etter hvert løst ut og firmaet ble drevet videre som ”Inco Foood AS”. Dette selskapet gikk konkurs i 2003. Birger Brandtzæg kjøpte fabrikken i 2004. Kort etter ble den overtatt av ”Abelvær Marine AS”, et datterselskap av ”Europharma AS” i Leknes i Lofoten.

Randi og Birger Brandtzæg overtok eiendommene Abelvær og Nord-Gjæslingan 1. januar 2001. Butikkbygningen ble i løpet vinteren 2006/2007 igjen ombygget. Fra sommeren 2007 kom driften av en mindre dagligvarebutikk og kafé/pub i gang i lokalene. På grunn av sviktende omsetning ble butikken avviklet høsten 2011. I dag benyttes «Butikkbygningen» til servering og overnatting.